Testpodden blir lurt - igjen! - del 2/2 med François Sibbald - en Edutainer

Har du undret på hvordan man kan lure hele redaksjonen i testpodden?

Jo her skal du høre: 
Du skal ikle deg en litt avslappet businesskostyme og et veldig fransk navn: Dr. Thierry DuPont.
Og så leverer du en bra presentasjon om kommunikasjon og viktigheten av å være sitt publikum bevisst i disse nye tider. 
I tillegg snakker du på en sjarmerende norsk med sterk fransk aksent. 
Du lirer av deg litt artigheter på bekostning av både nordmenn og franskmenn to "connect". 
OG VIPS så er det gjort - vi som var publikum på Francois sin presentasjon på Webstep sitt 25 årsjubileum på Klingenberg kino i juni i år, ble sugd inn i Francois sin vidunderlige edutainment world. 

Han fullførte presentasjonen som Thierry DuPont, og går av scenen, for så å komme tilbake 2 minutter etterpå som toastmaster for dagen og som Steven Powers.

DA skjønte vi alle at vi hadde blitt lurt! Inkludert testpodden.

Det ekstra spesielle ved testpodden - er at en av oss kjente Francois fra 20 år tilbake - men det til tross, så ble han ikke gjenkjent før i etterkant - Det er DECEPTION, STAND UP COMEDY og EDUCATION i ett og samme.

Testpodden dykker ned i hodet på en dyktig fagmann som lever av å underholde, men på en måte som er informerende og lærerikt. 
Hvilke triks i boken har Francois å lære bort? 
Har et stand-up-foredrag-humorshow noe som kan videreformidles til en testleder eller mellommenneskelige relasjoner på en arbeidsplass?

François Sibbald har drevet med edutainment de siste 30 årene, og har ikke noen fancy markedsføring eller annet som gir ham oppdrag. Det er rett og slett basert på word of mouth og suksess i tidligere oppdrag som gir ham nye oppdrag i dag. 

PS: nå er vi også på Youtube! Så nå kan du få en titt rett inn i vårt studio på Rebel.
Søk på testpodden på Youtube.

send oss en melding til testpodden@webstep.no med navn, kontaktinfo og hvilken episode du hørte på sist , så er du med i trekningen av dagens episodepremie :-)

Transcript

SPEAKER_03: 0:00

Hei, hei, og velkommen igjen til vår episode eller følgetong i testbåten med François. Følgetong? I love it! Det er Torbjørn her. Og Jan her. Det er følgetong fransk. Ja,

SPEAKER_02: 0:16

følgetong fransk. Det er jo

SPEAKER_03: 0:19

fransk ord, så det er jo veldig bra at vi har François her. Følgetong. Hva skal vi snakke om i dag? Vi slutter siste episode på en liten cliffhanger, men vi snakker litt om prestasjon og test og mennesker. Og

SPEAKER_01: 0:31

prosessen og målet. Ja, prosessen og målet. Det skal vi prate

SPEAKER_03: 0:34

om. Hvordan tester du publikum da? Gjør du det i forkant? Først og fremst, hva driver det å ha et prestasjon? Og av og til lurer folk på en smart og morsom routine. Og jeg lurer litt på, hvordan klarer du å teste ditt produkt utenfor at det står på scenen og gjør noe?

SPEAKER_01: 0:55

Uten å stå på scenen og gjøre noe.

SPEAKER_03: 0:59

Hva er veien til? Det

SPEAKER_01: 1:01

er jo forberedelsesfasen. Hvis vi tar det fra starten, jeg får en forholdsspørsel Og så må jeg være ledig. Hvis jeg er ledig, så er det et møte med kunden, og det er jo mye av testfasen. Da tester jeg litt sjagongen i de jeg møter med i komiteen. Jeg får servert utfordringene og hvor de vil med arrangementet. Og så må jeg begynne å bygge mitt arsenal, om det blir figur eller ikke. Rekkefølgen på typene. Jeg kan ikke komme med spanske kokken først, og så komme som en seriøs fordragsholder. Så rekkefølgen på ting er viktig. Og så er det å teste materialet når jeg kommer ut da, men da er jeg jo på scenen der må jeg teste vits, jeg er ikke sånn som imiterer fem venner hjem og så skal jeg teste en vits, jeg må gjøre det i det autentiske miljøet jeg tester aldri materialet på noen kjente, eller jeg gjør det rett på jobb så det er ganske mye stand-up aktiv det er jo jeg gjør veldig mye, jeg jobber veldig litt som stand-up komikere og jeg er jo stand-up selv også, så Det er den metodikken. Det er sett på den mest risikofylte formen. Det skjerper meg, og det er den ærligste tilbakemeldingen du får hvis du har en vits som ikke lander. Så tar

SPEAKER_02: 2:23

du den franske, så du tok et par av de der, sånn at du nødvendigvis er fransk, du får ikke hver tid.

SPEAKER_01: 2:30

Ja, det kan man gjøre som Dr. Dupont, kan man ro seg unna, men som regel så funker det også, for jeg har jo mye erfaring og vet hvor hvor har en hopper, for å bruke et norsk, hvor er en oppgjør. Det er sjeldent at det bomber noe. Hvis det skjer, så er rutinen viktig i dette faget, for da vet du hvor du må ta pauser, og du skjønner hvor du må gå. Det er

SPEAKER_02: 2:58

mye av faget, det er timing, har jeg hørt. Timing er alt. Ikke gå for fort fram, ikke stresse publikum, la ting synke inn, og så

SPEAKER_03: 3:06

punche, liksom. Det er har vi også litt. Det kalles ProSci, det er endringsmetodikk. ProSci? ProSci, ja.

SPEAKER_01: 3:18

Hva står det for? Husk. Ok, sorry. Det er veldig viktig med forkortelser. Det

SPEAKER_02: 3:21

er sånne her metodikkverk, det er sånn du kan bli sertifisert i, var det ikke det? Ja, det er det. Jeg er sertifisert i det.

SPEAKER_01: 3:27

Ja, ok. Men hvordan står det? Pro og men Sci?

SPEAKER_03: 3:31

Sci. Poenget med det er hvordan vi veileder folk til å godta eller ta mot en endring. Ja. For det er ikke alltid man ønsker det, ikke sant? Nei. Og så er det jo mye det går på bare å styre meldingens flyt og sørge for å kommunisere, selvfølgelig. Men det er også det å kunne være tydelig på hva som kommer, hvilke valger det har og effekten det har, og hvorfor skal du som kunde eller bruker ville endre det. Og trygge etter ikke minst. De må være trygge på det, ikke sant? Ja, og det er det du går på. Du snakker med dem gjennom at nå skal noe skje, og så hvorfor, og så trygge, og så oppleve og vite at det kommer nytt noe, men jeg kan håndtere det. Ja. Og det er ikke alltid så lett. For det er jo sånn, selv for oss som har kanskje halvt år og kommer et nytt produkt, altså så skal jeg bytte alt, og så er det vanskelig og komplisert. Og for din del så er det jo mer at du kommer jo rett ut og bare, nå er vi her og gjør det. Du har ikke halvt år med å massere en bruker, for du har jo kanskje ti minutter på det før du har pratet om det allerede. Men har du opplevd at folk er negative til endring? De vil ikke. Jeg har ikke lyst, og da er alt vanskelig, ikke sant? Jeg vil ikke gjøre noe. Stritter imot. Ja, stritter imot. Men du, har du opplevd at folk har blitt negative for å bli lurt, eller at de har snakket til deg? Din karakter har vært gått feil vei. Ikke sånn typisk stille, men at du har

SPEAKER_01: 4:47

vært en... Ja, ja, ja. Det har jeg opplevd. At det blir reaksjoner på figurerne. Ja, ja. I flere utgaver jeg har fått fra amerikanere. Hvis jeg tuller med... Jeg har tøys litt med Arnold Schwarzenegger. Det var en jobb i utlandet. Jeg skal ikke si for mye, men Det var internasjonal målgruppe, tullet mye med Europa, gikk rett hjem, topp stemning, men så tullet med svart snegger. Da var det noen amerikanere som kom bort etterpå, og da fikk jeg den klassiske«Hey, it's okay, you're making fun of the Europeans, but if it wasn't for us, you would all be speaking German by now». Så den har jeg fått. Så ja, det har vært noen reaksjoner, men som regel ikke noe tungt veiene. At noen kan bli fornærmet, de føler seg lurt, det har skjedd. Men når du da forklarer hva og hvorfor, så lander det som regel. Så jeg har aldri vært i klammeri med noen. Men hva

SPEAKER_02: 5:43

med franskmenn? Hvordan reagerer de på det? Som regel synes jeg det er morsomt, men jeg har også opplevd noen

SPEAKER_01: 5:49

franskmenn som blir litt sånn, ja, ikke alle er like gode på selvironi, så det er også en kulturell greie. Ja, for

SPEAKER_02: 5:54

det krever litt sånn selvironi i karakteren der, for liksom å se det at du setter karakteren litt på spissen. Jeg er jo litt sånn frankofil, må jeg innrømme,

SPEAKER_01: 6:07

så Så

SPEAKER_02: 6:10

du er egentlig litt bitter nå? Nei, absolutt ikke. Jeg synes det var veldig gøy. Det var æret opp her. Det er typisk hvordan de snakker. De snakker jo litt sånn. Men hvis du ikke snakker fransk, hvis du ikke har prøvd å lære deg fransk, så er det ikke sikkert du skjønner det. Det er det stumme hånet, ikke sant? De litt sånne spesfindighetene. Du bare skjønner at han snakker veldig rart. Hvorfor snakker han så rart? Det gjør at han ikke lærer seg å uttale hår. Ikke sant? Men franskmenn vil kanskje bare føle at de blir litt gjort.

SPEAKER_01: 6:39

Ja, det har skjedd, men igjen, når du da forklarer det, jeg har også opplevd motsatt av en fransk ambassadør som kom bort etter forlag på fransk, og kan du snakke så tydelig til disse nordmennene, tåler de dette, og du var veldig direkte, og så hang jeg ikke med på fransk, for jeg har bare vira noen skolefransk selv, så da måtte jeg gå opp til engelsk, og så sa jeg, jeg er ikke fransk, jeg er egentlig humorist, og hæ, hæ, er du ikke fransk? Så det er Det er også det med spaniolen min, Juan Jorge Luis Enrique Chavez Castilla Fuentes Iglesias, heter han. De spanske borgerne som har sett Pablo, som jeg kaller han, de synes det er morsomt. Det er jo ikke noe ondskapsfull parodiering. Det er med kjarm, og jeg elsker jo de landene som jeg later som jeg kommer fra, så det er ikke noe slemt. Hvis det er slemt, så er det med nordmenn, fordi jeg vet at her er det mye selvironi.– Vi tåler det.– Ja, nordmenn tåler det, ikke sant? Jeg er jo nederlender selv, og vi er jo enda mer direkte enn nordmenn.– Ja, det vil jeg si.– Så det er gjennomtenkt og gjennomarbeidet.– Du er

SPEAKER_02: 7:49

nederlender, det glemmer jeg,

SPEAKER_01: 7:52

for du

SPEAKER_02: 7:53

snakker jo...– Jeg snakker

SPEAKER_01: 7:54

så godt vask.– Jeg kan prate med en nederlandsk aksent, hvis du ønsker

SPEAKER_02: 7:57

det.– Du har litt sånn, hva skal vi si, vidstrakt historie. Du har bodd i Singapore, var det sånn du

SPEAKER_01: 8:03

forstod?– Nei, nei, nei. Min far var fra Indonesia Mamma er nederlandsk. Fornavnet er fransk, og etternavnet er skotsk. Født i Nederland og bor nå i Oslo. Jeg har bodd i Kristiansand og Bø i Telemark, og kom til Risør da jeg kom til Norge. Risør? Risør, ja. Min far

SPEAKER_03: 8:19

er fra Risør.

SPEAKER_01: 8:21

Laukvik,

SPEAKER_03: 8:21

er det et... Trevaren i Risør. Det er min onkel. Se her. Vi er så tette at jeg aner ikke... Risør, hvor er Risør da? Gamle Trevaren var litt ytterst, fordi alt av... av brygget. Ja, men da er vi inne i Ryser. Ja, men før Krana. Ja, da var det Krana ca. rett rundt der. Gammelt. Det ble kjøpt opp av byggmakker for mange år siden og flyttet opp på toppen der ved kirka.

SPEAKER_01: 8:50

Ja, med Fryndal kirke.

SPEAKER_02: 8:54

Ja. Men hva er greia da med Kristiansand? Det er kort vei, vet du. Man må ta buss. Er du fra Ryser, eller er du fra Kristiansand? Min far og hans bror er fra Ryser. Men du er fra Kristiansand? Helt klart.

SPEAKER_01: 9:06

Velkommen til Tore på sporet-podden. I dagens episode skal vi gå tilbake til røttene til Løykvik. Og Sibald. Og Sibald. Verden er

SPEAKER_03: 9:18

liten, verden er liten. Helt klart. Jo, jeg skulle egentlig spørre om... Da vet du hvor saga i risøret

SPEAKER_02: 9:22

er. Hæ? Nei, kranene. Kranene. Jeg snakker akkurat om kranene. Ja, da vet du hvor kranene er.

SPEAKER_03: 9:28

Eller jeg vet ikke hvor den er nå, men dere vet hva det er. Den er borte, tenker han, ikke det? Jo, den er sikkert borte. Nei, kranene er der ennå. Å, det er større vei ikke jeg vet heller. Men vi går videre. Ja, vi går videre til Løykvik. lutet på, du har snakket om det før, for det er entertainment, altså underholdninger, skjønner vi at du har på en måte stand-up og komiker og gjort det i mange tider. Fem år lengre webstep, 30 år. Har du holdt på i... Ja, jeg

SPEAKER_01: 9:49

hører det, dere som er fra webstep, deres jubileum var bare

SPEAKER_03: 9:54

et lite jubileum. Men hvordan klarer du også å finne ut av alle faglige ting da? Altså, er det bare lett med Google?

SPEAKER_01: 10:03

Nei, nei. Jeg er god gammel nørd. Jeg elsker kunst Det er min store hobby. Jeg leser, går i dybden på ting, forbereder meg grunnig til hver jobb, og leser haugvis av bøker. Nå er jeg da på ferie om sommeren, så da er jeg hjemme til Nederland. Bilen er full av bøker, og så leser jeg masse. Og ellers gjennom året, lesing, kunnskap, og da brett også, alt mulig.

SPEAKER_02: 10:24

Du har sesonger hvor det er travelt. Er det noe typisk mellom påsk og sommeren,

SPEAKER_01: 10:32

kanskje? Det er hele året. De mest travle månedene er januar og september. en sånn kick-off måned, når næringslivet går i gang igjen. Men ellers er det egentlig en hybrid av næringslivsfokus og min gamle jobb som lærer, for jeg beholder jo feriene, ikke sant? Fordi når næringslivet har ferie, så har jeg også ferie. Så juli, høstferie, påskeferie, sommerferie, alle helgedager har jeg fri. Bare ferie? Bare ferie. Og så jobber jeg, jeg tipper jeg jobber intensivt åtte-ni måneder. Hvis du trekker vekk alle feriene, så må det vel bli noe sånt. Så jeg har masse tid til å lese, og jeg jobber ikke like banana som før. Før gjorde jeg 130-150 jobber i året. Det er ekstremt mye. Og der kan det gjerne være fordrag, konferansier i dag, konferansier i kveld, og konferansier i dag to. Med ulike roller. Men ren

SPEAKER_02: 11:25

konferansier, det er lettere enn sånn som du hadde for oss, hvor du liksom har en rolle og

SPEAKER_01: 11:31

skal... Nei, det er... Man må uansett forberede seg, ikke sant? Jeg kan gå inn og holde et fordrag hvor som helst, når som helst, men jeg har nok materiale hvis dere sier noe. Nå har vi en kunde på besøk. Det går an. Men det er ikke sånn jeg jobber. Jeg må alltid være forberedt, fordi markedsføringen min er leveransen, ikke sant? Siden jeg ikke er profilert, så er jeg avhengig av at dere i salen snakker om det til andre. Det er sånn jeg får jobber. Så derfor, hver eneste jobb sammen med de kundene her, så er jeg superforberedt. Altid. Det er varemerket mitt.

SPEAKER_03: 12:06

Men du er altså lærer. Hvor høyt opp eller hvor lavt nede? Hvilken lærer var du? Barneskole, videregående?

SPEAKER_01: 12:12

Jeg var høyt og lavt. Jeg var i barneskolen og mest på ungdomsskolen. Og så har jeg også vært i forsvaret, et vikariat, på Luftforsvarets tekniske skolesenter på Kjevik. Kjevik, ja. Det er der vi kjenner deg fra. Så jeg var mest på Mossby skole utenfor Kristiansand. Mossby skole,

SPEAKER_03: 12:31

sikkert. Mossby skole, der var jeg fire år. Der ble du på skytteforeningen av Mossby i Thorheim. Ja, ja, ja. Det

SPEAKER_02: 12:38

er nesten litt sånn komisk, for jeg var jo nettopp i stad. Vi har jo sommerskole i huset i dag. Og Tore er på sporet igjen. Oslo kommune har jo sånn sommerskole for alle trinn. Så i dag, eller hele denne uka, så har vi jo besøk av, jeg tror det var sånn 30-talls skoleungdom. Og de skal ha kode, da. De skal programmere en sånn bil til å kjøre en løpe. Og det er jo superpopulært. Jeg prøvde å få det sammen til mine unger, og det var liksom sånn 140 på venteliste liksom. Så de gutta som var der, det var mest gutter da, er jo superheldige. De tror ikke de helt visste eller skjønte hvor heldige de var da, men det burde nesten gått noe så helt på dem og sagt sånn kan man bli når man er

SPEAKER_01: 13:21

lærer. Så ikke

SPEAKER_02: 13:21

le

SPEAKER_01: 13:21

av læreren din. Nei, det er viktig. Lærere gjør en uforholdelig viktig jobb. Og det er viktig at samfunnet skjønner. Jeg ville

SPEAKER_03: 13:29

si at hvis du tar paralleller til dine elever, hvor er dine nåværende bruk er de mer mot barnehagebrukere eller mot videregående eller kjeviks, jeg skjønner.

SPEAKER_01: 13:43

Tenker du publikum? Ja. Nei, det er veldig sammensatt. Du har hele spektret, ikke sant? Men metodikken er det samme, og i løpet av de 30 årene så merker man jo endringer på publikum, ikke sant? Nå er det jo«welcome»,«i to», og man skal være forsiktig med alt man sier. Riktig. Og det krever bare mer av oss som står på scenen at vi må være bedre forberedt på at vi kan ulike holdninger og mentaliteter. Det er masse tabuer, men hvis du tar det på en smart måte, så er det nesten ingenting forbudt. Det er også vår rolle så viktig at vi ikke pakkes inn i bomull 100%. Man må utfordre. Den dagen humor bare er klonneser og balansskall, da jobber ikke jeg lenger. Da er meningen borte, mener jeg, og det står jeg

SPEAKER_03: 14:33

for. Da kommer det til Hovndal nesten. Hovndal var jo kjent for å være utfordringskong Ja,

SPEAKER_01: 14:37

på en tekkelig måte som egentlig kongen kunne omfamme han på. Det er ikke det som er vår rolle. Jeg sparker mye i leggen på folk, og i mellomgulvet også, men da har jeg en tanke bak det, og en mening med det. Og da er det for å vekke opp, ikke sant? Hvis vi bare gjetter med og følger strømmen, så blir ikke utviklingen sunn og fornuftig, spør du meg. Vi må provosere frem kreative, gode ting.

SPEAKER_02: 15:05

Ja, for det er det må jo være veldig mange skoler på humor. Jeg må jo innrømme at jeg kanskje ikke helt liker den, jeg har liksom aldri sett så mye på den der Ute i vår hage og disse her. KLM er liksom min gullalder da, ikke sant? Jeg vet ikke helt hvorfor, men liksom så kom det liksom en generasjon med ironi og ja, altså ironi, men også en del sånn sparking, rett og slett. Sånn regelrett uthøring, altså og det er jo det man av disse her er litt nyere, det er kanskje litt i din generasjon, men sånn Antonsen, som havner litt i trøbbel etter slett, fordi de sparker og bomber, og jeg tenker litt sånn, og jeg tror kanskje derfor jeg i hvert fall som person ikke liker den type humor, for at det bør kunne være, det er helt greit å være provoserende og utfordring, men det må være for alle, for hvis det ikke er for alle, så blir det ikke gøy rett og slett, for det er noen som skikkelig, skikkelig ikke liker det, og jeg har en tese personlig med at det må kunne gå an. Du må kunne klare å være morsom uten at du skal drite ut noen.

SPEAKER_01: 16:15

Jeg vet ikke. Jeg er både enig og uenig. Kjedelig svar, men du hadde egentlig svaret allerede, for du må sparke og treffe. Også må du se det er forskjell på folk. Men det er risiko. Ja, men det skal være risiko. Humor er risikosport. Så lenge du treffer, så er det bra, men så er det om å treffe brett, eller treffe snevert, ikke sant? Ja, så må det være noe som tåler å bli truffet av. Nettopp. Hvis du sparker mot personer som ligger nede, så er det feil. Ja, nettopp. Men hvis du sparker mot folk som er klare for, som utfordrer, eller inviterer til det, som er offentlige, som er en del av gamet, men det er også grenser. Jeg kan ta

SPEAKER_03: 16:53

eksempel på det. Det er jo han, Trump. Han tåler. Han må tåle det. Det var noen norske vise sanger. Men han tåler egentlig ikke. Norske vise sanger, det var på Lille Laura. Fin Kalvik. Kalvik, ja. Han fikk jo det skulle være morsomt på lille lørdag, og så gjorde det nær av Finn Kalvik på en måte, og så ble det just på lang tid, og så tok han det veldig personlig. Og det var sånn, jeg tror ikke jeg skjønte hvorfor det skulle være personlig, for det var liksom

SPEAKER_01: 17:20

Nei, men kanskje det var mengden at det var over lang tid, ikke sant, at en spøk er gøy der og da, men hvis du gjentar og gjentar, det kan være det. Jeg kjenner ikke han, så det er også så individuelt, ikke sant, men det er en vanskelig tematikk du bringer opp, men vi men hvis humoren er for alle, uansett, så mister den også en del av brodden, synes

SPEAKER_02: 17:42

jeg da, ikke sant? Ja, men K.L.M. da, ikke sant? Trond Kyrko, ikke sant? Han, jeg vet ikke hvordan han gjorde det, men han klarte jo nesten alt hva han gjorde, ikke sant? Mimikken og alt mulig, altså K.L.M. Mr. Bean da, Mr. Bean, ikke

SPEAKER_01: 17:54

sant? Men det er noe annet, Mr. Bean vil ikke invitere til samfunnsendring. Nei. Så det er ulike former, ulike format, ulike kontekster, så det er humor. humorfaget er så svært sammenlignet med vin eller med klassisk musikk du kan ikke bli en mester i all vin og all klassisk musikk det er for svært jeg tror man kan si noe lignende om humor uten å fornærme sommelier og klassiske musikkfantaster men det er så på svært og allsidig at det er vanskelig å si du er master i humor det er et komplekst fag du kan være en god steinerkomiker men ikke sikkert en steinerkomiker kan være en god foredragsholder så Så ja, stort tema med mange tilnærmingsmåter, men det er et veldig interessant fag.

SPEAKER_03: 18:42

Det er det. Det er interessant da, for jeg føler også at du driver, som du sa, litt med å lære opp nærmest livet i prestasjoner eller på scener og sånt nå. Og Er det fordi at det er en sånn klar parallell mellom å være en underholder og prestasjonsetnikker, eller er det noe annet som ligger bak der?

SPEAKER_01: 18:59

Etter hovedgrunnen er at jeg har travlet rundt i næringslivet i 3-10 år. Travlet år med alle typer bedrifter i flere land, ulike kulturer, ulike språk, og lærer jo masse om businessverden. Jeg skjønner retorikken, har sett strategiene, fått proklamert verdiene som ikke setter seg. Så mye erfaring, allsidig erfaring. og kunnskap over tid da kommer det jo en kompetanse forhåpentligvis som folk ser da og så ser de at jeg leverer på scenen og da begynte det med at noen spurte hei, kan du hjelpe meg? selvfølgelig jeg elsker å hjelpe folk det er noe av det gøyeste jeg gjør jeg synes det er vel så gøy å se en kunde blomstre og bli en god kommunikatør fra å være livredd for å gå på en scene som å få lov å levere selv så den og det er litt gamle lærere nå, ikke sant? jeg Jeg liker å hjelpe folk, undervise, gjøre de flinkere. Så egentlig har det vært en naturlig utvikling og bare blitt sånn akkurat som jeg startet i faget i utgangspunktet

SPEAKER_03: 20:03

egentlig. Det er ikke alltid så lett å kunne være humoristisk når du driver med å teste kvalitet. Jeg synes det er veldig morsomt. Jeg liker å høre særlig britisk humor underdrevet. Men det er ikke alltid du kan bruke det i et seriøst fag. Du skal jo nå teste dette her og så kan det være humor. Humor kan feile. Så hva er liksom din måte, eller hvordan tar du den inn da?

SPEAKER_01: 20:31

I det eksempelet der så tror jeg at konteksten avgjør. Si at du sitter og tester med en kunde, og du ser på kroppsspråk at de egentlig ikke er helt fornøyd, men tør ikke å si det. Spill på noe humor for å lette på trykket, sånn at du skaper trygghet for at man kan kaste ball, ikke sant? Så jeg er overvist om at humor kan nesten brukes hvor som helst.

SPEAKER_02: 20:52

Det her slo Det er en av våre første episoder. Det er sosialtrygghet. Det er ikke sosialtrygghet, det er psykologisk trygghet. Det er en episode om det, hvor viktig det er for å kunne interagere og faktisk si det du har på. Jeg husker ikke helt hva...

SPEAKER_01: 21:14

Det er viktig både for kulturen i selskapet deres, kulturen deres skapet sammen med kundene deres, kulturen du har i hjemmet ditt med partneren din, med venn at man er trygge på hverandre. Trygghet er fundamentet for å kunne levere et budskap på en scene, om du er næringslivsleder eller edutainer. Trygghet er fundamentet for å få god interaksjon med kundene dine, for å bli ærlig, at man kan gå og få toveis kommunikasjon som er konstruktiv. Psykologisk trygghet er arnestedet for det meste. Hvis man er utrygg, så går man ikke på en scene og holder et overvisende budskap. Hvis man er utrygg, så får man ikke forankret hverdagen. Hvis

SPEAKER_02: 21:52

du tror at du blir skadet gutt på slutten av showet hvis du ikke performer. Da

SPEAKER_01: 21:58

kommer jeg til å gjøre en utsøkt presentasjon, men da kommer jeg til å holde en veldig lang presentasjon. Jeg kommer til å snakke om så mye tema at den skal skyte meg sovner. Fordi jeg tar jobben på alvor.

SPEAKER_02: 22:08

Jeg lurte på liksom Trump skal bestemme seg å bombe Iran eller ikke med bunker busters, ikke sant? Og så lurer jeg på de advisorne han har Hvilken psykologisk trygghet de har hvis han faktisk spør dem om råd? Hvis det hadde vært meg, så tenkte jeg da hadde jeg spurt, vil du ha mitt ærlige svar? Eller vil du ha det svaret som du vil ha? I det tilfellet så må jeg bare vite hva er det du vil? Da må du forklare, ok, styrer vi autoritært her, eller vil du faktisk ha råd?

SPEAKER_01: 22:50

Psykologisk trygghet er ikke

UNKNOWN: 0:00

...

SPEAKER_01: 22:52

et element i den ukulturen som Trump skaper og det eksempelet han Rubio ble jo intervjuet for noen dager siden, han visste ikke innbord eller innbyggertallet i Iran en gang så hvis du skal gå til krig mot noen så er det greit å vite hvor mange du kriger mot så akkurat det eksempelet er et godt eksempel på hvordan alt ikke skal gjøres, mener jeg da jeg er kraftig mot den retningen jeg liker samverd løsning sammen, diskutere. Man kan være uenig, men man må lytte på hverandre, og høre, og kanskje bli enige om noe, ikke alt, men gå videre. Dette er gode råd her fra Dr.

SPEAKER_03: 23:34

Thier Dupont. Ja, nå er det Frans Vassen på. Den skal ikke han få. Han får nok. Det har jeg også sett i siste, da, for vi nærmer oss en slutt her. Det er så greit å prate. Det er så greit å prate. Det var en Kristiansand

SPEAKER_01: 23:49

med et kraftuttrykk.

SPEAKER_03: 23:52

Vi sa at et bra eksempel på hvordan man har det med kompiser eller kamerater og venner at du fornærmer deg fem-seks ganger om dagen nesten som britisk da eller australsk et kjært uttrykk i australi er jo se-ordet for å være litt sånn snill på youtube ok det er jo alltid fornærmende uttrykk og det trykker ned, det er liksom da er du sosialt trygg på å kunne bli fornærmet og fornærmet

SPEAKER_01: 24:21

tilbake. Ja, men det er jo en kultur dere har skapt dere imellom. Hvem en gang det kommer en annen person inn, så blir det galt. Så blir det galt. Og det er litt greia, ikke sant? Hvem er vi? Og hvordan klarer vi å vise det sånn at andre skjønner også? For hvis noen sier det er kulturen i selskapet, og det er det jo ikke, men det kommer som nyansatt. Det kan fortslå

SPEAKER_03: 24:44

veldig feil. Det var jo snakk om kamerat

SPEAKER_01: 24:45

siden da. Ja, ja, men det funker. Det var ikke noen kritikk til det. Locker room

SPEAKER_03: 24:48

talk. Ja, ikke helt. For locker room talk er gjerne litt mer nedlatende mot, la oss si... Mot andre igjen, ja. Ja, klart. Ikke mot deg, altså du og meg. Nei, jeg skjønner. Ja. Ok. Tøft. Er det noe du føler vi innenfor IT skal lære av du som er retainer?

SPEAKER_01: 25:10

Ja, igjen tilbake til den reverse engineering. Jeg husker om det var i denne eller forrige episode. Sett deg inn i skoene til de dere lager noe for. Det er viktig. Det er essens for å lykkes, i hvert fall i mitt fag. Og det tror jeg både i verden, i jobb, privat, hver i situasjonen den du snakker med, jobber med, jobber for, rapporterer til, så blir alt mye lettere. Og da merker jeg vi i forstand, sinnelag, intensjon med produktet eller løsningen dere skal lage, hvordan skal det brukes, av hvem og for hvem. Fordi dere lager så mye løsninger for kunder som igjen skal bruke brukes både internt og eksternt. Så det er mange sko å sette seg inn i. Og jeg tror den kontekstuelle forståelsen er helt avgjørende for lykkes. Det er det i mitt fag. Det er det i mange fag.

SPEAKER_03: 26:01

Det er vi helt enige om. Jeg tror også vi har snakket mye om at det kan være vanskelig i store

UNKNOWN: 0:00

...

SPEAKER_02: 26:08

Det er kjempevanskelig. Kanskje det er det aller mest vanskelige. Men det er vel sånn lynkjapt forklart. Ofte er det jo

UNKNOWN: 0:00

...

SPEAKER_02: 26:14

Det er jo noen som sitter på pengesekken, men de funksjonelle som faktisk skal bruke det, ikke sant? Og man må

UNKNOWN: 0:00

...

SPEAKER_02: 26:20

Så må man forholde seg til de med pengesekken, og andre gang, men man får holde seg til de som er funksjonelle som faktisk skal bruke det, og det er i hvert fall ikke samme budskap man kan gå med til begge, og det er vel kanskje det som vi må ta

SPEAKER_01: 26:32

med oss fra deg. KK, kontekstuell kompetanse. Ja, at vi må sette oss inn i... Når du snakker med pengesekken, så må du se hvordan kan jeg bruke New Unexpected Funny med den personen, og hvordan kan jeg bryte opp den gruppa som sitter med dette produktet med å være litt annerledes, litt uventet og litt morsom. Så tror jeg mye av... icebreakingen har gjort. Og når man har smeltet isen, så kan man begynne å bygge en kultur, og så kanskje ende på jargongen du beskrev i stedet med venner dine helt til slutt. Ikke nødvendigvis, men kanskje man kommer så langt. Kanskje ikke det er nødvendig, men at man da får en felles plattform man kan jobbe ut ifra. Både med pengesekkpersonen, som du sa, eller personene, og den andre grupperingen som skal være med å utvikle eller forme eller sette retning for produkt eller løsninger. Jeg tror

SPEAKER_02: 27:22

Da har vi en klar utfordring til våre lyttere. En store skare med våre lyttere. Det er rett og slett å forske litt på det å være new and expected og funny i sin kommunikasjon med kunden og kollegaer for å lytte også, og pengesekken.

SPEAKER_01: 27:39

Og være kontekstuelt kompetent. Ja, det er veldig viktig. Og hvis du skal lære

SPEAKER_03: 27:43

deg mer om dette her, så er François Sibal åpen for

SPEAKER_01: 27:46

oppdrag. Altid. François.no hjemmesida. Den er fin å

SPEAKER_03: 27:50

sjekke ut. Er vi ferdige Nå er vi en episode til. Jeg har gått

SPEAKER_02: 27:55

rundt. Jeg har et par min liste. Har vi mer, så kan vi bare prate mer, selvfølgelig. Vi kommer jo aldri til målet. Veien blir til...

SPEAKER_01: 28:02

Vi skal gjøre prosessen av målet,

SPEAKER_02: 28:05

ja. Det er en ny episode.

SPEAKER_01: 28:06

Kan ikke dette være en pågående prosess, og så har vi mål om å lage mange flere episoder? Det kan vi gjøre. Men vi kan først se hva lytteren syns. Så du som lytter... Ja, vi

SPEAKER_02: 28:18

har stående... Vi hadde en julekalender. Du har hørt julekalenderen vår, ikke sant? Ja. Jeg har hørt om den med Power Tools. Vi har fortsatt stående tilbud at den som hører på denne episoden, første som sender oss en mail, får en premie.

SPEAKER_01: 28:32

Det har vi også. Kan ikke vi stemme om vi skal lage en julekalender sammen?

SPEAKER_02: 28:38

Julekalender? Det skal vi også gjøre. Ja, julekalender.

SPEAKER_01: 28:41

Det er kjempegøy. Det bor jo rett ved siden av, så det er morsomt

SPEAKER_02: 28:43

å gjøre det. Hvis

SPEAKER_03: 28:45

jeg får lunsj. Gratis, gratis. Testpodden at webstep.no. Hiv inn forslag og Første som sender inn, forteller hvilken episode

SPEAKER_02: 28:56

de hørte på, får tilsendt et premie. Ja, et eller annet fra episoden som beviser at de har hørt på det. Var det et spørsmål?

SPEAKER_04: 29:06

Ja, det var

SPEAKER_02: 29:09

et spørsmål. Det er lavterskel her. Veldig lavterskel. Men stav. Først vi må ha en mail, og så må vi ha et eller annet token of proof at de har hørt på episoden. Ja. Og da kommer det en premie i

SPEAKER_03: 29:19

posten. Yes. Det var testpåten i dag. Jeg har vært Torbjørn. Ja, har ikke vært. Jeg er Jan. Du er Jan, veldig

SPEAKER_01: 29:30

bra. Og du var? Jeg er François for å bevise en stund til. Thierry, Pablo, Steven, Marco von Schaufenberg, Stantin Ali, Ahmed Abrizi. I can be wherever

SPEAKER_03: 29:43

you want me to be, baby.

UNKNOWN: 29:43

Just call. Ha det bra. Ha det bra. Takk for i dag.